Klassisk-lignende EDS - clEDS

Klassisk-lignende Ehlers-Danlos' syndrom (EDS) grunnet tenascin-x mangel er en svært sjelden bindevevssykdom. Vanlige kjennetegn er overbevegelige (hypermobile) ledd og hudforandringer.

Publisert 07.12.2018
Sist oppdatert 01.02.2019

Klassisk-lignende EDS (classical-like EDS (clEDS)) er en av 13 undertyper av EDS i den nye internasjonale EDS klassifikasjonen som ble foreslått av en internasjonal ekspertgruppe i mars 2017 (1).

Klassisk-lignende EDS skyldes en genforandring (mutasjon) i TNXB-genet og er en arvelig tilstand med vikende (recessiv) arvegang. Det vil si at man må arve genfeilen fra begge foreldre for selv å få tilstanden. Forekomsten er ukjent (2).

Diagnosebetegnelser: ICD-10 Q 79.6, OMIM 600985, Orphakode 230839

Symptomer og kjennetegn ved klassisk-lignende EDS.

Følgende finnes i ulik grad (1):

Hovedfunn (majorkriterier)

  1. Overstrekkbar, fløyelsaktig hud uten brede, sigarettpapiraktige (atrofiske) arr.

  2. Overbevegelige (hypermobile) ledd.  Leddene kan, men må ikke gå gjentatte ganger ut av ledd (luksasjoner). 

  3. Hud som lett får blåmerker/spontane blåmerker.

Bifunn (minorkriterier):

  1. Endringer i føttene:

    1. Brede forføtter.

    2. Korte tær med overflødig hud.

    3. Plattfot.

    4. Skjevstilt storetå (hallux valgus).

    5. Små utposninger av fettvev i huden rundt hælene (piezogene papulae).

  2. Hevelse i beina uten hjertesvikt.

  3. Mild muskelsvakhet.

  4. Endringer i nerver til hender og føtter (aksonal polynevropati).

  5. Dårlig utviklede muskler (muskelatrofi) i hender og føtter.

  6. Endringer i hendene:

    1. Gammelt utseende hender (akrogeri)

    2. Vansker med å rette ut fingrenes ytterste ledd.

    3. Bøyde fingre.

    4. Korte fingre.

  7. Nedfall av skjede/livmor/endetarm.

Diagnostisering av klassisk-lignende EDS

For å få diagnosen skal man fylle alle tre hoved (major)- kriteriene beskrevet over og ha en familiehistorie forenlig med vikende (recessiv) arv (1).

Diagnosen skal bekreftes med laboratorieundersøkelser som viser at det er fullstendig mangel på proteinet TNX (1):

  1. Gentester som påviser endringer i genet TNXB er anbefalt standardmetode.  Genet fra både mor og far skal være endret.

  2. Det finnes proteinundersøkelser som kan påvise mangel på proteinet TNX i blodserum. Dette gjøres ikke i Norge.

Diagnosen kan ikke sikkert avkreftes hvis testene er negative.  Imidlertid må man vurdere om det kan foreligge en annen diagnose hvis testene ikke bekrefter diagnosen.

Mer informasjon om testing av TNXB genet finnes i genetikkportalen

Behandling og oppfølging av personer med klassisk -lignende EDS

Det finnes liten kunnskap om anbefalt oppfølging og behandling for personer med klassisk-lignende EDS (2). De råd som gis for personer med klassisk og hypermobil EDS er aktuelle også for denne gruppen.


Eds Foreningen