Når NAV får en søknad fra deg, må de som skal behandle saken din følge saksbehandlingsreglene i Folketrygdloven kapittel 21. I tillegg må de også forholde seg til forvaltningsloven, som gjelder med visse unntak.

Typiske søknader som skal behandles etter disse reglene er: Uførepensjon, attføringspenger, rehabiliteringspenger, pleiepenger, opplæringspenger, hjelpestønad og grunnstønad.

Hvor skal du søke?
Krav om ytelser etter Folketrygdloven skal vanligvis settes fram for NAV lokalt. NAV har gjennom sin informasjons- og veiledningsplikt plikt til å hjelpe deg med å sette opp en søknad.

Krav om hjelpemidler, lese- og sekretærhjelp og tolkehjelp skal vanligvis settes fram for NAV hjelpemiddelsentral. For en stor del av hjelpemidlene er det vanlig at kommunens habiliteringsansvarlig formulerer søknaden, innhenter underskrift fra den det gjelder, og fremmer søknaden overfor hjelpemiddelsentralen.

Hvilken opplysningsplikt har du?
Når du krever en ytelse, plikter du å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at NAV skal kunne vurdere om du har rett til ytelsen. Har du allerede en ytelse, plikter du også å underrette NAV om endringer i forhold som kan være avgjørende for om du fortsatt har rett til ytelsen/ytelsens størrelse. NAV kan også kreve at slike opplysninger oppgis.

NAV har også hjemmel til å kreve at du, når du krever eller mottar en ytelse, lar deg undersøke eller intervjue av lege eller annen sakkyndig dersom de finner at det er nødvendig.

Innhenting av opplysninger og uttalelser
Ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av løpende ytelser og tidligere utbetalte ytelser etter denne loven har NAV rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell, arbeidsgivere, offentlig myndighet, bank, forsikringsselskap, privat pensjonsordning, utdanningsinstitusjon, samt Statens lånekasse for utdanning. Det er viktig å være oppmerksom på at de som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt.

Endrede forhold
Det kan gjøres nytt vedtak dersom det skjer en endring i forhold som er av betydning for retten til den ytelsen vedkommende mottar.

Saksbehandlerne har taushetsplikt
Noen er betenkte på å skulle gi så mange personlige opplysninger om seg selv til noen fremmede – eller kanskje i verste fall kjente i små lokale samfunn.
Det er da viktig å være oppmerksom på at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et trygdeorgan etter denne loven, har taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted.
Opplysninger til andre forvaltningsorganer, kan gis bare når det er nødvendig for å fremme NAVs oppgaver eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller helse. NAVs brukerkontakter kan også få visse opplysninger uten hinder av taushetsplikten.
Vår erfaring er at skal man sikres sine rettigheter, så vil det ofte være av betydning at saksbehandler best mulig innser omfanget av diagnosens påvirkning av den enkelte og dens familie. De tyngende punktene må utbroderes og forklares nærmest i detalj for å få saksbehandlerne til å innse hvor alvorlig det er.

Saksbehandlingstid og underretning om vedtak
Saker om ytelser etter folketrygdloven skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold, og du skal som søker underrettes skriftlig om vedtaket så snart som mulig. Vår erfaring er imidlertid at det i en rekke saker går 6 måneder, som er maksimal saksbehandlingstid, før man får svar på spørsmål om de store og sentrale ytelsene.
Krav om stønad til helsetjenester, sykepenger, stønader ved pårørendes sykdommer (herunder pleiepenger) og fødselspenger skal så vidt mulig avgjøres straks, og underretning om vedtaket kan gis muntlig eller på annen måte. Det samme gjelder krav om nærmere bestemte enkle hjelpemidler og tolkehjelp. Medlemmet kan i så fall kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet.

Omgjøring av vedtak
Rikstrygdeverket kan omgjøre underliggende organers vedtak. Det samme gjelder for et for NAV Klage og ankeenheten på de saksområdene som hører inn under deres kompetanse, se § 20-2.
Når de ikke omgjør sitt eget vedtak, vil de normalt skrive en saksutredning som sendes deg som medlem. Her gis du mulighet til å kommentere deres innstilling før de sender saken til klageorganet. Normalt får du 3 uker frist på å gi slike kommentarer.

Klage og anke i vedtak av NAV
NAV har gode rutiner med å opplyse hvilken klageadgang som gjelder og hvor lang klagefristen er.

NAV Hjelpemiddelsentralenes vedtak etter folketrygdloven påklages til Rikstrygdeverket.

Vedtak gjort av et NAV Klage- og ankeenhet eller av et lokalt NAV-kontor på områder der det er tillagt særskilt avgjørelsesmyndighet, slik at NAV Klage og anke er overordnet instans, kan ikke påklages til Rikstrygdeverket.

I svært mange saksforhold har Rikstrygdeverket delegert sin myndighet som klageinstans til NAV Klage og ankeenheten. Vedtak av NAV Klage- og anke kan ikke påklages til Rikstrygdeverket.

Anke til Trygderetten
Saker som er avgjort hos NAV Klage og anke kan normalt ankes inn for Trygderetten.

Departementet kan bestemme at visse vedtak etter loven skal unntas fra anke til Trygderetten. Vedtak som er unntatt fra anke til Trygderetten, kan da påklages til overordnet organ, eller til eventuelt særskilt klageorgan, etter reglene i forvaltningsloven kap VI.

Trygderetten hører administrativt inn under Sosial- og helsedepartementet. Trygderetten er ikke en del av trygdeetaten, og forholder seg helt selvstendig til både departementet og denne etaten.

Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden
En tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og NAV om rettigheter og plikter i arbeidsgiverperioden kan bringes inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, se folketrygdloven § 21-13. Vær oppmerksom på at her er ankefristen kun tre uker fra det tidspunktet meldingen om vedtaket er mottatt.

Ankenemndas vedtak kan ikke påklages til et overordnet forvaltningsorgan eller ankes til Trygderetten, men kan bringes inn for domstolene, som kan prøve om vedtaket er i samsvar med loven.

Klagefrist i vedtak fra NAV
Fristen for klage og anke er seks uker.

Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet fullt ut.

Anke til de alminnelige domsstoler
Domstolen kan overprøve lovligheten av Trygderettens kjennelser. Et slikt søksmål må reises innen 6 måneder etter at Trygderettens kjennelse er avsagt. Av prosessøkonomiske grunner er det viktig at man samrår seg med advokat med erfaring fra slike saker før man går til dette skritt.

Linker til offentlige webområder som omhandler saksbehandlingen

Folketrygdloven kap 21
http://www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-052.html

Lov om anke til trygderetten:
http://www.lovdata.no/all/nl-19661216-009.html

NAVs oversikt over saksbehandlingen:

http://www.nav.no/page?id=1073743448

Trygderettens nettsted:
http://www.trygderetten.no/

Tilbake til Advokathjelpen

Tekststørrelse:

Vanlig Stor

Topp