Vurderer du å gå til advokat for å få hjelp til en klage eller en anke over et vedtak, kan det være fornuftig å ha oversikt over hvilke offentlige rettshjelpordninger som finnes. De fleste advokater som arbeider med slike saker har god oversikt over disse reglene og kan gi en mer presis veiledning i den konkrete sak.

I denne artikkelen ønsker vi å gi en oversikt over de generelle rettshjelpsordninger som kan være aktuelle for sikre de rettigheter man mener å ha krav på, og som viser at advokat ikke alltid nødvendigvis trenger å være så dyrt.

Fri rettshjelp

Fritt rettsråd
Fri rettshjelp utenfor rettergang gis som hovedregel som fritt rettsråd. Fritt rettsråd er nødvendig juridisk rådgivning og bistand fra advokat i anledning et aktuelt problem.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet. Fra 1 januar 2006 er Inntektsgrensen for fri rettshjelp satt til kr 230 000 for enslige og kr 345 000 for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000.

Fritt rettsråd innvilges normalt etter stykkpris på 7 timer advokathjelp i klagesaker innen trygdesystemet. I klagesaker overfor andre forvaltningsorgan gis det normalt inntil 5 timer rettsråd, men i særlig spesielle saker kan det innvilges mer.

Det kan i unntakstilfeller også innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Det innvilges ikke fritt rettsråd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

Søknad om fritt rettsråd avgjøres i de aller fleste saker av Fylkesmannen. De har fra 1 januar 2006 fått utvidet sitt ansvarsområde, slik at de avgjør også saker som tidligere ble avgjort innenfor trygdesystemet.

Fritt rettsråd omfatter nødvendige utgifter til rådgivning og bistand fra advokat i anledning et aktuelt problem. Når særlige grunner foreligger og det er nødvendig med medisinsk eller annen sakkyndig bistand for å bringe på det rene om det er behov for fri rettshjelp, kan Fylkesmannen samtykke i at fritt rettsråd skal dekke vesentlige og nødvendige utgifter til slik sakkyndig hjelp.

Etter særskilt søknad kan et fritt rettsråd utvides til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn for søkerens aktuelle problem, samt foreslå endringer og forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis.

Fri sakførsel
I saker mot NAV, som ankes inn for Trygderetten, gis det normalt fri sakførsel dersom de økonomiske vilkår er oppfylt. Fri sakførsel kommer her i tillegg til den fri rettshjelp som er gitt for å klage over NAV lokalt sitt vedtak

Siden Trygderetten er definert som en spesialdomstol for trygdesaker, slik at saken blir behandlet her i stedet for å gå til tingretten, er rettshjelpen betegnet som ”fri sakførsel”. Saksbehandlingen foregår fortsatt skriftlig, det er kun i sjelde tilfeller at det enkelte medlem får møte rettens medlemmer. Avokaten vil i midlertid ikke bli gitt anledning til å framføre saken i retten – følgelig er det ikke så stor forskjell på en klage og en anke, men innenfor rettshjelpsloven blir det likevel en forskjell for den det gjelder: Fri sakførsel medfører en høyere egenandel enn fritt rettsråd-sakene, se nedenfor.

Egenandel
Personer som mottar fritt rettsråd (saker utenfor domstolene) skal betale en egenandel tilsvarende den offentlige salærsats. Fra 1 januar 2008 er salærsatsen 850 kroner. Rettshjelpsmottakeren vil således i realiteten dekke én time av advokatens arbeid selv, men man slipper å betale momsen. Den skal det offentlige dekke.

Personer som mottar fri sakførsel (saker som går for domstolene) skal betale en egenandel på 25 prosent av mottatt støtte, men med et tak på 5 ganger salærsatsen (850 * 5 = kr 4 250). Siden de fleste ankesakene ikke medfører mer enn 7 timers arbeid, vil likevel ikke egenandelen bli så høy (1 487,50).

Personer med bruttoinntekt under kr 100 000 pr år betaler ikke egenandel.

Forvaltningslovens regler om dekning av saksomkostninger

Det følger av forvaltningsloven § 36 at når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Det vil derfor si at hvis du velger å bruke advokat i en klage/anke, og dette gir et vedtak som er til gunst for deg, da skal du også få dekket de utgiftene du har brukt på advokat.

Det man får dekket er det som knytter seg direkte til utarbeidelse av klage, i den utstrekning arbeidet har vært nødvendig og klagen fører frem. Dersom klage ikke fører frem er det heller ikke grunnlag for å fremme slikt krav. Fører klagen bare delvis fram, er det ikke sikkert man får dekket alle utgifter man har hatt til klagen.

Arbeid forut for vedtak eller arbeid som ikke knytter seg direkte til utarbeidelse av klage kan normalt ikke kreves dekket etter denne bestemmelsen.

Forvaltningsloven § 36 gjelder i alle typer forvaltningssaker, og vil derfor være aktuelle både i klagesaker overfor kommunen, herunder skolesjefens kontor og i saker etter folketrygdloven.

Forsikringsdekning

Enkelte saker kan være dekket av villa- og innboforsikringen eller av en barneforsikring. Her må de enkelte vilkår leses nøye. Selskapene har forskjellige vilkår seg i mellom, og innenfor samme selskap kan det være forskjell mellom de enkelte avtalene. Erfaringsmessig gir selskapene selv god informasjon om hvilke typer saker som er dekket. Normalt er ikke forvaltningsklager dekket av innboforsikringen. I barneforsikringer som dekker kostnader ifm barns sykdom kan det imidlertid være et spørsmål om ikke advokatutgifter ifm en forvaltningsklage er en påregnelig kostnad som følge av sykdommen.

Det er verdt å være oppmerksom på at det er ganske store egenandeler hos forsikringsselskapene når de dekker saksomkostningene. De har gjerne først en egenandel mellom 5 – 10 000, deretter må forsikringstaker dekke 20 % av de øvrige advokatutgiftene.

Kostnader ved å bruke advokat

De fleste advokater oppgir sine priser på sine nettsteder. Det anbefales at man tar kontakt med advokater som kan være aktuelle som prosessfullmektiger og forhører seg om prispolitikk. Det er viktig å få avklart når ”taksameteret” begynner å løpe, hva som eventuelt vil bli krevd som sikkerhet for salær (forskudd) og hvordan advokaten avregner oppdraget. Advokater som er medlemmer av Advokatforeningen har plikt til å skrive oppdragsbekreftelser ifm inngåelse av større oppdrag. Mindre oppdrag, som en klage om sosiale tjenester og ytelser kan følgelig falle utenfor denne plikten. I vårt kontor har vi funnet det hensiktsmessig med oppdragsbekreftelser, selv om det er en enkel klage innenfor NAV. Det gir klienten en oversikt over hva vi har tatt ansvar for og en trygghet for å ikke få overraskende regninger.

Advokater bistår gjerne med å søke om fritt rettsråd. Slike søknader medfører imidlertid at man allerede her må ha en rimelig god innsikt i hva saken dreier seg om.

Søkeren selv må fylle ut et eget skjema som vedlegges søknaden. I de sakene der fri rettshjelp er behovsprøvd skal også inntekt og formuesforhold dokumenteres. Derfor må det sammen med søknaden vedlegges de sist oppdaterte ligningsoversikter, lønnsslipper eller annen dokumentasjon på månedlig inntekt og pensjoner.

I saker som gjelder dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36 er det særlig viktig å være oppmerksom på følgende:

Det er den som har truffet nytt gunstig vedtak som er den offentlige instansen som avgjør et krav om dekning av saksomkostninger. Det er dette organet som er ansvarlig for at det offentliges utgifter blir dekket. Men er det kommunen eller trygdekontoret som er årsak til at vedtaket måtte påklages, sendes normalt kravet til den ansvarlige instansen for betaling.

Det er veldig viktig at krav om saksomkostninger settes fram senest 3 uker etter at melding om det nye vedtak er kommet fram til vedkommende.

Det er normalt advokaten som fremmer søknaden, og som best kan dokumentere hvilken tid som er gått med til å få til den endringen som er til gunst for den det gjelder.

Du finner mer om reglene her:

Lov om fri rettshjelp:
http://www.lovdata.no/all/nl-19800613-035.html

Forskrift til lov om fri rettshjelp – inntekts og formuesgrenser
http://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-20051212-1443.html

Forvaltningsloven § 36
http://www.lovdata.no/all/tl-19670210-000-006.html#36

Departementets rundskriv om fri rettshjelp
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rundskriv/2005/Rundskriv-G-122005.html?id=279422

Departementets regler om egenandel på fri rettshjelp
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/aktuelt/nyheter/2004/Egenandeler-pa-fri-rettshjelp.html?id=99263’

Tilbake til Advokathjelpen

Tekststørrelse:

Vanlig Stor

Topp