Hva er Arbeidsavklaringspenger, AAP.

En forklaring på forskriften som trer i kraft fra mars 2010.
Informasjonen er hentet fra NAVs nettsider, andre organisasjoners nettsider, blogger o.a. Det tas forbehold om at enkelte feil kan forekomme. 
John R. Johnsgård, 23.12.2009.

Fra 1. mars 2010 blir det innført en ny stønad som erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger, AAP.

Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.
AAP gjelder ikke for de som allerede har fått innvilget uførestønad.

Dette betyr:
Alle som er på attføring, rehabilitering eller tidsbegrenset ufør (alle som søker uførestønad skal må være på tidsbegrenset ufør i en periode ) skal nå samles i en ”haug” og få arbeidsavklaringspenger, AAP.

Å få arbeidsavklaringspenger betyr at NAV skal gjøre alt hva de kan for å få alle ut i arbeid.
Overgangsperioden er fra du må slutte i jobben eller blir sykemeldt fra jobben og fram til du er over i nytt arbeid (ferdig rehabilitert) eller det ikke mulig å få deg ut i fast arbeid.
Den nye ordningen vil ikke berøre de som allerede har uførestønad.
Det er viktig å påpeke at det er storting og regjering som har vedtatt og innført den nye forskriften. Nav er kun satt til å håndheve den. Derfor – skyt ikke NAV eller saksbehandleren din, de gjør bare jobben sin.


Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?
Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte.
Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid.

Dette betyr:
Du må være såpass syk at du ikke klarer å gjennomføre 50% av arbeidet ditt. Det spiller ingen rolle hvor syk du er men hvor mye du kan arbeide med den sykdommen du har.

Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er
- under aktiv behandling,
- under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak,
- under arbeidsutprøving,
- under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er        .forsøkt.

Du kan også få arbeidsavklaringspenger
- under utarbeidelse av aktivitetsplan mens du venter på aktiv   behandling eller et arbeidsrettet tiltak
- i inntil tre måneder mens du søker arbeid etter gjennomført     tiltak eller behandling
- i inntil åtte måneder mens uføresøknaden din blir vurdert
  hvis du er student og trenger behandling for å gjenoppta  
  studier og du ikke har rett til stipend Lånekassen

Dette betyr:
Du har rett til arbeidsavklaringspenger så lenge du er i et arbeidsrettet tiltak eller under behandling.
Mener legen din at du over en periode kun trenger ro og hvile for å restituere deg, er ikke dette behandling og du har derfor ikke rett til AAP. I slike perioder må du ha vanlig sykemelding. Saksbehandleren din kan overprøve legens anbefalinger i forhold til funksjonsnivå og diagnose.
NAV vil ha flest mulig ut i arbeid, og AAP får du mens du venter eller er på tiltak for nytt arbeid.

Spørsmålet er: Vil NAV klare å skille mellom de som er alvorlig syke og de som ikke “vi jobbe” og dermed presse folk ut i arbeid for fort.

 

Hvor lenge kan du få arbeidsavklaringspenger?
Hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger vil avhenge av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan du likevel ikke motta arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år.

Når du har blitt i stand til å skaffe deg arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling, kan du få arbeidsavklaringspenger i inntil tre måneder mens du søker arbeid.
Du må være registrert hos NAV som ordinær arbeidssøker.

Dersom du har søkt uførepensjon, kan du motta AAP i inntil åtte måneder mens søknaden er under behandling.

Dette betyr:
Søker du om uføretrygd vil de fleste være på AAP i 4 år for å kartlegge om det er mulig å få deg ut i arbeid. Perioden kan utvides til nye 4 år om NAV ser en liten mulighet til at du kan komme ut i arbeid.

Meldekort
For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må du melde fra til NAV hver 14. dag og gi opplysninger som har betydning for retten til ytelsene. Melding skal gis ved bruk av meldekort eller på annen måte som NAV bestemmer.
Dersom du uten rimelig grunn unnlater å sende inn meldekort på fastsatt dag, faller retten til ytelser bort fra og med den dagen du skulle ha meldt deg og inntil du melder deg på nytt.

Dette betyr:
For de som er på yrkesrettet attføring vil ikke AAP medføre store endringer, men de som nå mottar rehabiliteringspenger og tidsavgrenset uførestønad vil merke endringer på flere måter.

Det som vil bli den store endringen er at fra mars 2010 skal alle sende inn meldekort hver 14. dag. På meldekortet bekrefter du at du fortsatt vil stå registrert hos NAV. Du må oppgi alt omkring arbeid, sykdom og aktivitet for de siste 14 dagene. Det du oppgir danner så grunnlag for utbetalingen du får. Glemmer du å sende inn kortet til riktig tid får du ikke utbetalt penger. Det skal visstnok være mulig å slippe innsending av meldekort men kriteriene for dette er ikke satt ennå.
Stønaden vil nå alltid bli betalt ut etterskuddsvis hver 14.dag, ikke som i dag forskuddsvis en gang pr. mnd. 

 

For å sende inn meldekort må du:
- bo og oppholde deg i Norge
- være mellom 18 og 67 år
Hvis du har en godkjent aktivitetsplan, kan du også få stønad
- når du får medisinsk behandling i utlandet
- ved midlertidige opphold i utlandet godkjent av lege og NAV, så lenge dette ikke hindrer aktivitet som er avtalt
Skal du beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet, må du søke om det på forhånd. Opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll.

Dette betyr:
Du må oppholde deg i Norge for å kunne sende inn meldekort. Ønsker du for eksempel en ferie til syden er dette svært vanskelig.
For ikke å miste ytelsen må du ha attest fra lege og så søke NAV i god tid før reisen.
Saksbehandlingstid hos NAV er ofte mellom 3 og 10 mnd, så sjekk dette med NAV om du vil reise og skal bestille billetter.

Du har inngått en avtale med NAV om at du hele tiden skal være tilgjengelig for NAV og NAV skal til enhver tid vite hvor du er for oppfølging og kontroll.

P.g.a. datatekniske oppsett for meldekort er det ikke mulig å fylle ut meldekort utenfor Norges grenser, selv om du har med deg egen pc.
Du kan selvfølgelig reise uten NAVs tillatelse men vil da ikke få utbetalt stønad i denne periode. Det er også en mulighet til å få andre til å sende inn meldekort for deg, men husk at du da faktisk er trygdemisbruker og det er straffbart.

Hva kan du få?
Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene
- henger blant annet av:
- tidligere inntekt
- om du forsørger barn
- om du mottar andre folketrygdytelser
- om din arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten før du  
  fylte 26 år
- yrkesskade eller yrkessykdom 

Arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt.
Arbeidsavklaringspengene skal utbetales uten skattetrekk for to 14-dagers perioder i juni måned og for første 14-dagers utbetaling i desember måned.

Stønaden utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Lørdager, søndager og helligdager blir ikke medregnet i utbetalingsperioden.

Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på
kr 27,- per barn også fem dager i uken.
Arbeidsavklaringspenger medregnet barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for arbeidsavklaringspenger

Hvis du ikke har hatt lønnsinntekt eller mottatt andre ytelser før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst halvparten, vil du likevel kunne motta arbeidsavklaringspenger. Årlig minsteytelse er på 1,97 G. For unge uføre er satsen 2,44G.
1G er pr. i dag kr. 72.881,-

Dette betyr:
Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspengene er uforandret men du vil nå få pengene utbetalt
etterskuddsvis 2 ganger i mnd mot tidligere forskuddsvis 1 gang i mnd.
I perioden rundt 1.mars 2010 vil det være 14. dager du vil være uten trygd.

AAP-trygden vil ligge på ca 120.000 pr år. Litt mer enn en minstepensjonist.
Men AAP blir skattelagt som lønnsinntekt som betyr at du vil sitte igjen med mindre enn minstepensjonisten.
Heldigvis får du trygd uten skattetrekk i 2 uker før jul og 2 uker før ”vanlige mennesker” tar ferie

Derfor råder NAV deg til ”du bør revurdere dine betalingsavtaler som avtalegiro, faste trekk i bank og lignende”

Du må selv passe på å porsjonere og spare utbetalingene slik at du kan betale faste utgifter. Det er lett å komme i økonomiske vanskeligheter om du ikke disponerer trygden riktig.
Standarisert barnetillegg på kr. 27,- pr. dag gir ca 7000,- pr. år. Dette betyr at du kan miste så mye som 20.000 kroner pr. barn med det nye systemet.
”Mange stønadsmottakere med barn å forsørge får mindre å rutte. I dag kan forsørgere på tidsbegrenset uførestønad få et behovsprøvd barnetillegg på opptil 26 700 kroner i året for hvert barn. Med den nye AAP løsningen blir dette erstattet av et standardisert barnetillegg på drøyt 7 000 kroner”
fra  www.velferd.no

NAV understreker:
Ulike meninger og konflikter

Det er viktig med et godt tillitsforhold mellom bruker og NAV.
I noen tilfeller vil det kunne oppstå samarbeidsproblemer eller sviktende tillit mellom bruker og saksbehandler.

I tilfeller der bruker anmoder om annen saksbehandler, må etaten være innstilt på å finne smidige løsninger. For eksempel å legge til rette for skifte av saksbehandler, slik at brukers tillit til etaten kan opprettholdes.

Lovfestet rett til å bytte saksbehandler kan ha enkelte uheldige sider. Ny saksbehandler vil i kompliserte saker blant annet kunne medføre betydelig ekstra arbeid for kontoret, da den nye saksbehandleren må sette seg inn i omfattende sakskompleks.
Det pekes videre på at det vil kunne være fare for at enkelte brukere anmoder om bytte av saksbehandler for å forsøke å unndra seg nødvendig og lovpålagt kontroll og oppfølging.

 

Ulike kommentarer hentet fra internett

I dag får man innvilget tidsbegrenset uførestønad for 2-3 år av gangen.
Selv med en dokumentert varig og kronisk sykdom skal man nå hver 14. dag stå til rette for og vurderes om man er frisk nok eller ikke til å jobbe. Dette til tross for at legen kanskje ikke ser noen vits i å uttale seg før om et halvt år…

Det er stressende for en som er syk å holde styr på når meldekort skal leveres. Glemmer man å sende meldekort vil utbetaling utebli. Ordningen fører til at man får halv lønn 2 ganger i måneden og ikke alle vil klare å legge til side for mnd. Utgifter som for eksempel husleie.
Utbetaling vil skje etterskuddsvis hver 14. dag og man må belage seg på et opphold i ytelsene i mars.
Et annet moment som er viktig for den sykes velvære og livskvalitet er dette med at man stadig skal måtte rippe opp i det faktum at man faktisk er så syk at man med legens anbefaling søker om å bli ufør.

Med tidsbegrenset uførestønad kan man endelig slappe litt av i NAV maset, endelig klare å tenke fremover, tenke på alt annet enn sykdom.
Nå skal man igjen, hver 14 dag, passe på at man skriver under på at: Ja, jeg er syk enda og trenger penger.

Det blir så tydelig at man er nederst på rangstigen i samfunnet og man skal minnes på dette ofte.

Selv om leger og spesialister anbefaler RO og TID blir ikke dette tatt til hensyn til.
Det blir nok nye slåsskamper fordi saksbehandlere i NAV overprøver legens attester og anbefalinger i forhold til funksjonsnivå og diagnose.

Skal igjen holdningene som sier “det er bare å ta seg sammen” råde.

Som om det ikke var nok straff å bli syk? Det medfører nedsatt livskvalitet i tillegg til at man har mistet arbeidsevnen og helsen sin og kanskje det meste i livet.

Dette er mitt liv det handler om. Mitt dyrebare liv.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg – jeg bruker allerede så mye verdifull energi og tid på å kjempe mot NAV og byråkratiet, tid som jeg kunne ha brukt på nettopp rehabilitering at jeg klarer snart ikke mer. Jeg blir mer og mer nedtrykt av å forklare, fylle ut skjemaer, etterlyse info og oppfølging, korrigere åpenlyse feil etc.
Sykdommen knekker meg ikke, men prosessen med å være syk gjør virkelig det.

Man tjener ikke fett som ufør, tannlege og ting som er forbyggende må man bare kutte ut. Ved den nye ordningen vil vi ikke lenger bli skattebelagt som uføre, men som arbeidstakere

I forhold til flere diagnoser hvor ett av symptomene er kognitiv svikt, synes jeg systemet med meldekort er en dårlig løsning. Glemmer man dette, slik man fort glemmer alle slags ting når man er dårlig, vil man ikke få penger og det vil ikke gå rundt.

Jeg er så slem at jeg tenker at politikerne har ett mål med dette.
Det er at man skal bli så drittlei av å sende disse skjemaene at de håper at man etter en stund vil finne ut at man vil jobbe likevel. Hadde bare politikerne og de som styrer landet skjønt at det ikke handler om å ville.
For syke er jeg heller redd for at vi kommer til å bli sykere av å holde styr på dette, ikke vite om vi klarer oss økonomisk resten av måneden eller om vi blir presset for tidlig ut i arbeid.

Jeg mener helt klart at jobben med å få ned antall uføre begynner ett helt annet sted enn å krølle til tjenestene til de syke. Eller ved å gi de mindre penger.

Ja, jeg vet at det finnes et lite antall folk som er snyltere her i landet, ja jeg vet at det finnes noen som er late, men flertallet av mennesker med uføreytelse har faktisk behov for det og er mennesker som overhode ikke vil lure norsk stat.

At uføre faktisk skal få det verre er et paradoks synes jeg når man tenker på den sosialistiske regjeringen, hvor likhetstanken er sterk og fokus på de fattigste skal være gjeldende. Jeg tror ikke denne ordningen er et skritt i riktig retning for å få oss friske, og det er jo det som er målet er det ikke?

 “Vi lever i en historisk tid der endringene skjer så
raskt at vi først begynner å se nåtiden
i det den forsvinner”

(Ronald David Laing).